Astma og allergi: Dette må du vite om oppvarming og inneklima
2021-05-10
Alle som har plager med astma, allergi og eksem i familien vet hvor viktig godt inneklima er. Hva kan du gjøre for å puste litt lettere hjemme?
Hva skaper dårlig inneklima?
Dårlig inneklima kan ha mange årsaker, men ifølge Norges Astma– og Allergiforbund (NAAF) er disse punktene de største synderne:
- Passiv røyking
- Fukt og muggsopp
- Støv/Partikler/Renhold
- Luftskifte/ventilasjon
- Temperatur
- Avgassinger fra materialer
Noen løsninger er åpenbare, mens andre er overraskende
Løsningen på mange av disse er nokså åpenbare. Røyking innendørs har nok forsvunnet fra de fleste hjem, og bør selvfølgelig unngås. Men visste du at sot fra stearinlys og andre åpne flammer også kan skape høy luftforurensning inne? Når det gjelder støv og rengjøring kan du bruke moderne hjelpemidler som mikrofiberkluter/mopper og vann, og minst mulig rengjøringskjemikalier. Har du problemer med fukt og muggsopp er dette et større problem hvor du burde få eksperthjelp.
For høy innetemperatur (over 22℃) er en faktor det har vært fokusert mindre på. Dette gjør i mange tilfeller allergiplagene verre. I tillegg viser flere forskningsrapporter til at oppvarming med panelovner forbrenner støv, som gir større utfordringer for luftkvaliteten og kan føre til flere helseplager. Vi tilbringer store deler av døgnet innendørs; samtidig bygges husene tettere og det blir derfor enda viktigere å ikke brenne mye støv inne.
Hvilken oppvarmingsmetode er best for inneklimaet?
Oppvarming med vannbåren varme regnes som spesielt bra for inneklimaet, og er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. NAAF anbefaler varmepumpe som varmekilde for deg som sliter med allergi, eller har noen i familien som gjør det. Anbefalingen gjelder først og fremst væske-/vann- og luft-/vann-varmepumper for vannbåren varme. Har du ikke vannbåren varme anbefales en luft-/luft-varmepumpe. Også med denne typen varmepumpe får man et bedre inneklima, og varmepumpen filtrerer inneluften for støv og bakterier. Problemet her ligger først og fremst i at denne typen varmepumpe ikke er like effektiv.
Væske/vann-varmepumpe
Denne type varmepumpe kan hente varme fra en rekke energikilder som f.eks grunnvann, berg, sjø eller jord og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme, viftekonvektorer eller radiatorer. Væske-til-vann-varmepumper kan også produsere varmtvann til husholdningen. Les mer om våre væske-/vann-varmepumper.
Luft-/vann-varmepumpe
Denne varmepumpen henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme, viftekonvektorer eller radiatorer. Les mer om våre luft-/vann-varmepumper.
I begge løsningene over får du varmekilder med lav overflatetemperatur i boligen, og man unngår økt luftsirkulasjon og oppvirvling av støv som er uheldig for personer med astma og allergi.
Tradisjonelt har man brukt radiatorer for selve oppvarmingen i vannbårne systemer. Nå er gulvvarme i ferd med å overta deres rolle, men mange velger fremdeles en kombinasjon av radiatorer og gulvvarme. Selve prinsippet er det samme, og begge er fordelaktige for dem med allergier. Dessuten kan du nå få tak i viftekonvektorer, som ligner en slags panelovn drevet av vannbåren varme, og med vifte som sprer varmen ut i rommet. Den er like enkel og elegant som en strømdrevet panelovn, men mer effektiv og brenner ikke støv.
Vannbåren varme hindrer transport av støv og sikrer et godt inneklima, og innetemperaturen kan senkes uten at det går ut over komforten. Husk at oppvarming av bolig og forbruksvann representerer 60% av hele energiregningen din. Bygger du nytt hus, velger du oppvarmingssystem for minst 30–40 år fremover.
